Pris

Hva IPTV faktisk koster i Norge

Et vanlig norsk TV-abonnement med sport og en dekoder på leie ligger mellom 730 og 1 200 kroner i måneden. Et årsabonnement hos oss koster 92. Her er alle postene regnet åpent, et treårsregnestykke, og et ærlig svar på når en pris er så lav at du bør stille spørsmål ved den.

Oppdatert: 23.07.2026Lesetid: 10 minutterSkrevet av: Redaksjonen i IPTV Nordic

Illustrasjon: en prislapp med 349 kroner ved siden av et stolpediagram over TV-kostnader
Pris · iptvnordic.eu

Prisen hos oss

Vi begynner med våre egne tall, slik at du kan bedømme resten av artikkelen i lys av dem.

PeriodePrisPer måned
1 måned349 kr349 kr
6 måneder849 kr142 kr
12 måneder1 099 kr92 kr

Innholdet er identisk i alle tre. Det eneste som skiller dem er lengden, og rabatten på de lange periodene er der fordi det er mindre administrasjon per kunde, ikke fordi du får mer.

Vårt råd er likevel å begynne med én måned. 349 kroner er en billig måte å finne ut om linja di holder og om kanalene du trenger er der.

Hva en norsk husstand betaler i dag

Dette varierer mye, og kampanjepriser gjør bildet uoversiktlig. Tallene under er veiledende for et vanlig oppsett etter at introduksjonsprisen har løpt ut.

PostTypisk per måned
Grunnpakke TV400-600 kr
Sportspakke250-450 kr
Filmpakke150-250 kr
Leie av dekoder79-149 kr
Ekstra dekoder79-149 kr

En husstand med grunnpakke, sport og én dekoder ligger altså rundt 730 til 1 200 kroner i måneden. Har de to dekodere og film i tillegg, går det over 1 500.

Vi vet at mange ikke kjenner igjen disse tallene, og det er nettopp poenget. Når TV ligger i en samlepakke med bredbånd og mobil, er det svært vanskelig å se hva TV-delen alene koster. Be om en spesifisert faktura.

De skjulte postene

Fire poster går igjen, og de er lette å overse fordi de ikke oppleves som et valg.

  • Dekoderleie. 79 til 149 kroner i måneden per boks. Over tre år er det 2 800 til 5 400 kroner for utstyr du aldri eier og som skal returneres.
  • Prisjustering. De fleste operatører justerer prisen årlig. En pakke som kostet 649 kroner da du tegnet den, koster gjerne 749 tre år senere.
  • Kampanjeprisen som løper ut. De første seks månedene til halv pris er vanlig. Prisen etterpå er den reelle prisen.
  • Pakkerabatt som forsvinner. Sier du opp TV-delen av en samlepakke, faller ofte rabatten på bredbåndet bort. Dette er den vanligste overraskelsen ved et bytte, og vi sier det høyt fordi det må regnes inn.

Regnestykket over tre år

Vi sammenlikner en husstand med grunnpakke, sport og én dekoder mot et årsabonnement hos oss.

Vanlig operatørIPTV Nordic
Grunnpakke, 36 mnd18 000 kr0 kr
Sport, 36 mnd10 800 kr0 kr
Dekoderleie, 36 mnd3 564 kr0 kr
Abonnement, 3 år0 kr3 297 kr
Eventuell stick0 kr0-800 kr
Sum32 364 kr 3 297-4 097 kr

Differansen er rundt 28 000 kroner over tre år. Selv om du legger inn en romslig feilmargin og regner med at pakkerabatten på bredbåndet forsvinner, blir forskjellen stor.

Vi skal likevel være redelige: sammenlikningen forutsetter at du har sport i pakken i dag. Har du bare en enkel grunnpakke uten sport og uten dekoderleie, er forskjellen vesentlig mindre, kanskje 300 til 400 kroner i måneden i stedet for 700.

Kostnader du må legge til

For å være ærlig hele veien, her er det som kan komme i tillegg hos oss.

  • En stick, hvis TV-en er for gammel. 600 til 800 kroner, én gang. Se utstyrsoversikten.
  • En nettverkskabel, hvis du vil unngå wifi-problemer. Under 200 kroner.
  • Raskere bredbånd, hvis linja er for treg. Dette er den eneste posten som kan bli stor, og den bør du sjekke før du bestiller. Tallene står i hastighetsguiden.
  • En app med premium, hvis du vil ha TiviMate Premium. Noen tiere i året, og helt frivillig.

Det som ikke kommer i tillegg: dekoderleie, installasjonsgebyr, oppsigelsesgebyr, kanalpakker og prisjustering underveis i en periode.

Når er en pris for lav?

Dette er det viktigste avsnittet i artikkelen, og det er ubehagelig å skrive fordi vi selv er en billig leverandør.

En lav pris kan ha helt legitime grunner. Vi har ingen dekodere å produsere og leie ut, ingen butikker, ingen montører, ingen kundesenterbygg og ingen TV-reklame. Det er reelle kostnader en stor operatør har og vi ikke har, og de utgjør mesteparten av forskjellen.

Men et sted går grensen. Ser du tilbud på 20 kroner i måneden, eller et livsvarig abonnement til en engangssum, henger regnestykket ikke sammen med noen form for rettighetsklarering. Det er ikke et prispress, det er en annen type virksomhet.

Vår tommelfingerregel: under 50 kroner i måneden for et fullt kanalutvalg bør du stille spørsmål. Vi ligger på 92 kroner i måneden på årsabonnement, og det er nær bunnen av det som er forsvarlig. Mer om hva du bør se etter i artikkelen om regelverket.

Hvorfor prisforskjellen er så stor

Folk spør ofte om dette, og det fortjener et ordentlig svar i stedet for en henvisning til markedskrefter.

En tradisjonell operatør selger deg mer enn kanaler. De selger en boks de har utviklet, en montør som kommer hjem til deg, en butikk du kan gå inn i, et kundesenter med hundrevis av ansatte og en merkevare de bruker mange millioner i året på å holde synlig. Alt dette ligger i prisen din, uansett om du bruker det eller ikke.

I tillegg er de bundet av at TV-delen historisk har vært lønnsomhetsmotoren. Bredbånd har lave marginer, TV har hatt høye. Det er derfor sport ligger i en egen pakke: det er den posten flest er villige til å betale for.

Vi selger kanaler og en innlogging. Det er hele forretningen, og kostnadsbasen er tilsvarende mindre. Det er ikke magi, og vi later ikke som at det er det.

Slik regner du på din egen sak

  1. Be om spesifisert fakturaDu skal kunne se hva TV-delen koster alene, skilt fra bredbånd og mobil.
  2. Legg sammen alle TV-posterGrunnpakke, sport, film, dekoderleie, ekstra dekodere.
  3. Sjekk om du har kampanjeprisHva blir prisen når kampanjen løper ut? Det er det reelle tallet.
  4. Trekk fra en eventuell pakkerabatt du misterRing og spør hva bredbåndet koster alene.
  5. Sammenlikn med 1 099 kroner i åretDa har du svaret ditt.

Et forbehold vi mener er viktig: Ligger du under 300 kroner i måneden på TV i dag, er besparelsen liten nok til at den kanskje ikke er verdt bryet med å bytte. Da er argumentet i så fall kanalutvalget eller fleksibiliteten, ikke prisen. Vi sier det fordi det er sant, ikke fordi det er god markedsføring.

Når det ikke lønner seg

Tre situasjoner der vi ville rådet deg til å bli der du er:

  • Kabel-TV er inkludert i felleskostnadene. Da betaler du for den uansett, og du sparer ingenting på å slutte å bruke den.
  • Bredbåndet ditt er for tregt eller ustabilt. Da kommer du til å bli irritert, og en oppgradering av linja spiser besparelsen.
  • Du har en enkel grunnpakke uten sport og uten dekoderleie. Forskjellen blir liten, og da er det ingen grunn til å bytte for prisens skyld alene.

I alle andre tilfeller er regnestykket ganske entydig. Regn etter selv, og se prisene hvis du vil prøve. Vilkårene for angrerett og refusjon står åpent på en egen side.

Vanlige spørsmål om dette

Hva koster IPTV i Norge?

Hos oss 349 kroner for en måned, 849 for seks og 1 099 for tolv, som tilsvarer 92 kroner i måneden. Til sammenlikning ligger et vanlig TV-abonnement med sport på 730 til 1 200 kroner i måneden.

Er det skjulte kostnader?

Ikke hos oss. Det som kan komme i tillegg er en stick hvis TV-en er for gammel, og eventuelt raskere bredbånd hvis linja er for treg.

Hvor mye sparer jeg på å bytte?

Har du grunnpakke, sport og en dekoder på leie, rundt 28 000 kroner over tre år. Har du bare en enkel grunnpakke, er forskjellen vesentlig mindre.

Hvorfor er IPTV så mye billigere enn Telenor og Telia?

Fordi vi ikke har dekodere, butikker, montører, kundesentre eller TV-reklame i kostnadsbasen. Det utgjør mesteparten av forskjellen.

Er en pris på 20 kroner i måneden troverdig?

Nei. Under 50 kroner i måneden for et fullt kanalutvalg bør du stille spørsmål ved hvordan rettighetene er klarert.

Regn på din egen faktura

Se på TV-linjen alene og sammenlikn med 1 099 kroner i året. Tallet taler for seg.

Se prisene

Redaksjonen i IPTV Nordic skriver om TV over internett for norske husholdninger. Vi retter opp i tekstene når noe endrer seg, og vi tar gjerne imot innspill hvis du mener noe er unøyaktig. Skriv til oss.

Kilder og videre lesning