Hva er IPTV? TV over internett forklart enkelt

IPTV i én setning

IPTV står for Internet Protocol Television, og betyr rett og slett at TV-kanalene kommer til deg gjennom internettforbindelsen i stedet for gjennom en antennekontakt, en kabel i veggen eller en parabol på husveggen.

Det er ikke en ny eller eksperimentell teknologi. Telenor, Telia og Altibox har levert TV på nøyaktig denne måten i mange år. Når du får en dekoder fra en av dem og kobler den til ruteren med en nettverkskabel, er det IPTV du bruker, selv om ordet aldri står på fakturaen.

Forskjellen på et selvstendig IPTV-abonnement og et operatørabonnement er ikke teknologien. Den er hvem som eier boksen, hvor lenge du er bundet, og hvor mange kanaler som ligger bak et tillegg.

Hvordan bildet kommer inn i stua

En TV-kanal er en kontinuerlig strøm av lyd og bilde. Hos en kringkaster som NRK eller TV 2 sendes den ut fra et produksjonsanlegg, og derfra må den fram til deg på en eller annen måte. Tradisjonelt har det vært gjennom et bakkenett, en kabel eller en satellitt.

Med IPTV pakkes den samme strømmen inn i vanlige datapakker og sendes over internett, akkurat som e-post og nettsider. TV-en, sticken eller mobilen din pakker den ut igjen og viser den på skjermen. Fordi det er vanlig nettrafikk, spiller det ingen rolle hvilken vei den tar, eller hvilket rom i huset du står i.

To ord dukker opp igjen og igjen. Strømming betyr at bildet spilles av mens det lastes ned, i stedet for at hele filen lastes ned først. Buffer er de få sekundene som er lastet ned på forhånd, slik at bildet ikke stopper hvis nettet hikker et øyeblikk. Når folk sier at IPTV hakker, er det nesten alltid fordi bufferen tømmes raskere enn den fylles. Vi har skrevet om hvorfor det skjer i en egen artikkel.

Selve overføringen tar under et sekund. Det du merker som forsinkelse i forhold til en nabo som ser på bakkenettet, er som regel to til ti sekunder. Det spiller ingen rolle før noen sender deg en melding om et mål før du har sett det.

De tre delene: linje, enhet, abonnement

Alt du trenger for IPTV kan telles på tre fingre. Mangler én av dem, virker det ikke. Har du alle tre, er det gjort på fem minutter.

1. En internettlinjeFiber, kabel, DSL eller mobilt bredbånd. Det avgjørende er stabilitet, ikke toppfart. Vi har regnet ut de konkrete tallene i guiden om nødvendig hastighet.
2. En enhet å spille av påSmart-TV, en stick til under tusen kroner, en boks, et nettbrett eller en mobil. De aller fleste har allerede noe som duger. Se oversikten over utstyr.
3. Et abonnement med innloggingDu får en serveradresse, et brukernavn og et passord på e-post. Det er de tre opplysningene som gjør at kanalene dukker opp.

Det du uttrykkelig ikke trenger, er en montør i gangen, et hull i veggen, en parabol eller en avtale om at noen skal komme hjem til deg. Ingenting skal graves ned, og ingenting skal returneres den dagen du slutter.

Direkte, arkiv og opptak

Et IPTV-abonnement gir deg vanligvis tre ting samtidig, og det er verdt å skille dem fra hverandre, for de brukes ulikt i praksis.

Direktesendt TV

Kanalene går akkurat som på vanlig TV. Dagsrevyen klokka sju, kampen når den spilles, nyhetssendingen når den sendes. Dette er kjernen, og det er dette strømmetjenester ikke gir deg.

Opptak og tidsforskyvning

De fleste abonnementer har et rullerende arkiv på sju dager. Kom du hjem for sent til kampen, ligger den der. Du trenger ikke ha programmert noe på forhånd, og det er egentlig den viktigste forskjellen fra et gammeldags opptaksapparat.

Filmer og serier på forespørsel

Ved siden av kanalene ligger et arkiv du kan bla i. Det oppdateres på serversiden, så du gjør ingenting selv. For mange er dette et tillegg, ikke hovedgrunnen til å bytte.

Flere skjermer i samme hus

Du kan installere appen på alle enhetene i husstanden. Det som er begrenset, er hvor mange som spiller av samtidig, og den grensen følger abonnementet. Med to samtidige strømmer kan én se fotball i stua mens en annen ser noe helt annet på soverommet.

IPTV er ikke det samme som Netflix

Dette er den vanligste forvekslingen, og den er lett å forstå. Begge deler kommer over internett, og begge spilles av i en app. Men de løser to forskjellige problemer.

I praksis har mange norske husstander begge deler, og det er helt fornuftig. Poenget med å bytte til IPTV er sjelden å kutte alt annet. Det er å slutte å betale operatørpris for kanaler du kunne fått rimeligere, og å slippe leien på en boks du egentlig ikke trenger.

Hva du trenger i Norge

Norge har blant Europas beste fiberdekning, og for de fleste er linja ikke noe tema i det hele tatt. Likevel er landet langt og tynt befolket i deler av det, og det gir tre ganske ulike utgangspunkt.

• I byene er fiber eller koaks regelen. Da kan du kjøre flere 4K-strømmer samtidig uten å tenke på det. Utfordringen i en blokkleilighet er wifi-et, ikke linja.
• I spredtbygde strøk varierer det mer. 30 til 50 Mbit/s stabilt holder godt til to HD-strømmer. Har du fast trådløst bredbånd, deles kapasiteten med naboene på samme basestasjon, og da merkes kveldene.
• I nord er IPTV ofte det mest stabile alternativet, fordi TV-satellittene står lavt over horisonten og parabolmottak blir mer sårbart for vær og siktehindringer.

Vi har skrevet ned hva vi vet om hvert enkelt fylke, for eksempel for Oslo og for Troms.

Fordeler og begrensninger, ærlig sagt

Det som klart taler for

• Ingen ekstra infrastruktur. Du bruker linja du allerede betaler for.
• Flytting uten styr. Ny adresse, samme innlogging. Ingen flyttemelding, ingen ny installasjon.
• Nordiske og internasjonale kanaler i samme pakke. SVT, DR og YLE ved siden av NRK. Mer om det i guiden om norske og nordiske kanaler.
• Uavhengig av vær. Snø på en parabol er en kjent norsk irritasjon. Her finnes ikke problemet.
• Ingen bindingstid. Perioden løper ut, og du velger selv om det blir en runde til.

Der grensene går

• Uten internett, ingen TV. Går linja ned, står skjermen. Det er den mest åpenbare avveiningen.
• Hjemmenettet må holde. En ruter i et skap bak en dør er en vanligere årsak til problemer enn selve abonnementet.
• Ikke alle kanaler finnes overalt. Rettigheter gjelder per land. Det er slik hos enhver leverandør.
• Valg av leverandør betyr noe. Det finnes useriøse aktører i dette markedet. Vi har skrevet om hva som er lovlig og hva du bør se etter.

Fem vanlige misforståelser

«IPTV er automatisk billigere.» Ikke nødvendigvis. Det avhenger helt av hva du betaler i dag. Har du en enkel grunnpakke uten sport, er forskjellen mindre enn folk tror. Regn på det med tallene i prisguiden.

«Man må kjøpe ny TV.» Nei. Er TV-en for gammel til appbutikken, koster en stick under tusen kroner, og da fungerer TV-en bare som skjerm. Se utstyrsoversikten.

«Det spiser opp datakvoten min.» På fast bredbånd finnes det sjelden noen kvote. På mobilt bredbånd er det derimot en reell vurdering, og tallene står i hastighetsguiden.

«Bildekvaliteten er dårligere.» Nei, det er samme kilde. Oppleves bildet dårligere, er det linja eller enheten som er flaskehalsen. Vi sammenlikner de tre veiene i IPTV, kabel eller parabol.

«Hakker det, er det leverandørens skyld.» Noen ganger stemmer det, men oftere ligger årsaken i hjemmenettet. De tolv vanligste finner du samlet her.

Slik kommer du i gang

Fem minutter er et realistisk anslag hvis du har utstyret klart. Rekkefølgen under er den vi anbefaler, og den er satt opp for å avdekke problemer tidlig i stedet for sent.

1. Sjekk linjaMål hastigheten en helt vanlig kveld mellom 19 og 23, ikke midt på formiddagen når nabolaget er på jobb.
2. Bestill en periodeStart med én måned. Se prisene.
3. Installer appenVelg veiledningen for utstyret ditt: Samsung og LG, Google TV, Apple TV eller PC og Mac.
4. Legg inn innloggingenServeradresse, brukernavn og passord. Pass på at det ikke henger et mellomrom i enden når du limer inn.
5. Sorter favoritteneLag en gruppe med de tjue kanalene du faktisk ser. Det er det enkleste grepet for å gjøre en enorm liste håndterbar.

Hele oversikten står under installasjon, og vil du vite hvem som står bak tjenesten, har vi skrevet det ned på siden om oss.

Et ord om forventninger

IPTV er en god løsning for de fleste, men ikke for alle. Bor du et sted der bredbåndet faller ut annenhver uke, kommer du til å bli irritert, og da er bakkenettet et bedre valg. Det sier vi høyt, fordi det er bedre å høre det nå enn etter at du har betalt.

Er du usikker, er én måned den billigste måten å finne ut av det på. Vilkårene for angrerett og refusjon står åpent på en egen side.

Vanlige spørsmål om dette